Bør vi blande etikken inn i menneskelig reproduksjon? Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe svarte indirekte ja på dette spørsmålet når han konkluderte med at livet var så tragisk at han ønsket seg en gradvis terminering av menneskeheten. Zapffe fikk selv aldri barn og han tok til orde for en stopp i reproduksjonen. Zapffe var med andre ord en anti-natalist (nates betyr fødsel).

Men det er først gjennom arbeidene til den britiske filosofen Derek Parfit på 1980-tallet, at populasjonsetikken virkelig fikk fotfeste innenfor filosofien. Fagfeltet er i dag preget av analytisk stringens, og kombinert med konsekvensetisk tenkning. Populasjonsetikk har i mindre grad vært knyttet til fagfelt som epidemiologi, demografi, og policy. Og dydsetikk og deontologi er nærmest fraværende.

For å si noe om våre etiske forpliktelser overfor fremtidige generasjoner er det vanskelig å komme utenom populasjonsetikken. For hvilke forpliktelser har vi, om noen, overfor fremtidsmennesket? Et godt utgangspunkt for etikken er at fremtiden er åpen (snarere enn lukket og forutbestemt), og at vi mennesker har mulighet til å påvirke fremtiden. Populasjonsetikk handler i stor grad om mennesker som ikke ennå eksisterer, men som altså vil komme til å eksistere, avhengig av de valgene menneskeheten foretar i dag.  

Hva er forskjellen på den etikken som knytter seg til 2024-barna du kan skimte i barnehagen du går forbi i dag, og de barna som er der inne i 2030? Hvordan kan vi sikre at vi bruker helseressursene våre på en best mulig måte? En vanlig tilnærming er et helsetjenesteperspektiv. Altså å se på hvor mange gode leveår en behandling gir en pasient for en gitt sum penger.

Fremtidens utfordringer – både hva gjelder klima og naturtap, teknologi som fremmer menneskelig reproduksjon, samt spørsmål om barneønsker og prevensjon – tvinger oss til å ta stilling til fremtidens populasjonsetikk. Hva en allmenn forståelse av en slik populasjonsetikk bør være er ennå ikke gitt. Et godt sted å begynne kan være så se på etiske utfordringer overfor fremtidige mennesker kort frem i tid. 

Vi lover publikum rikelig anledning til Q&A.

Innledning ved Carl Tollef Solberg, lege og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, i 2022 vant Solberg Zapffe-prisen med essayet Fødselens tragedie eller tragediens fødsel? Om Zapffe og eksistensens ytterkanter, tildelt et prestisjefylt ERC-stipend fra EU til å forske videre på grunnlagsspørsmål omkring døden og populasjonsetikk 

Kommentator: Sofie Lekve, stipendiat filosofi, forskningsinteresser er bio- og medisinsk etikk, KI og etikk