ADHD finnes. Er det en nevrobiologisk forstyrrelse eller en naturlig tilstand i menneskehetens nevrodivergente mangfold? Uansett, den eksplosive veksten vi ser nå, de sosiale «sprednings- og internaliserings-mekanismene», som idéhistorikeren Karin Johannisson kalte det, kan ha en kulturell komponent. Hvorfor dette sykdomsbildet «slår igjennom, legitimeres og legemliggjøres i vår bestemte tidsepoke», er et spørsmål vi alle bør stille oss. For hvis målet er å komme videre opp fra fem prosent (i Sverige har 10 prosent av ungdom under 18 diagnosen), er ikke medisinering av ADHD noe psykiatrien kan finne ut av alene. Da handler samtalen om hva vi må regne som naturlig befolkningsvariasjon, og hvilke forestillinger om normalitet vi skal holde oss med. Og den samtalen bør mange andre vitenskaper og vi vanlige medborgere selvsagt melde oss inn i.
Wonderful World 2024 tilbyr herved publikum en mulighet til å melde seg på den svært så aktuelle debatten, som i seinere tid har vist en kokende uenighet psykiatere og spesialister imellom, særlig når det gjelder medisinering av barn, men også i oppfatningen av hvor kulturpåvirkelig ADHD og andre populære diagnoser er. Født sånn versus blitt sånn. For traumer, stress, en uutholdelig oppvekst, kan også frembringe symptomer til diagnoser som vokser eksponensielt. Vi åpner herved for spørsmål som: Hva forteller psykisk smerte om? En biomedisinsk ubalanse, kulturell og eksistensiell elendighet - eller bare et naturlig mangfold som plutselig er blitt mer synlig for oss? Bør kultursykdommer evnt behandles med amfetaminpreparater? Osv.
I panelet -
- Charlotte Lunde, lege, journalist og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, erfaring med leketerapi, har vært programleder for NRK barne-tv og har i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse laget «Pustepause», en app for å håndtere stress og angst, ga i 2022 ut boka «Lek og læring i et nevroperspektiv: Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst»
- Audun Myskja, lege og forfatter, driver Myskja Senter for Livshjelp, siste bok er «Naturlig smertefri. Hva du selv kan gjøre»
- Einar Aasen Tryti, nevropsykolog og stipendiat ved Akershus Universitetssykehus om betydningen av sosio-demografiske faktorer på autimse-diagnoser
- Johanne Nordby Wernø, skribent, kritiker og kurator, i 2019 grunnla hun St. Hans, et kommunikasjonsbyrå for kunst, skriver bok om å få autisme-diagnose sent i livet.
Programleder er Lena Lindgren, journalist i Morgenbladet, kommentator og forfatter, siste bok «Ekko. Et essay om algoritmer og begjær»
Denne samtalen er også del av mediesamarbeidet «Morgenbladet og Nrk på Wonderful World 2024», og vil bli del av en festivalsending i beste sendetid på Nrk P2 i etterkant av festivalen, som vil inkludere seks programposter fra festivalen. Sendeflate er 57 min.