I skjæringspunktet mellom bioteknologi og kunstig intelligens venter gjennombrudd som for folk flest vil fremstå som science fiction. Ved veiskillet vi nå står overfor, må vi navigere enorme muligheter og trusler. Betydningen av veiskillet vi her står ved – at vi kan ta kontroll over selve livets materie, biologien - kan ikke overdrives.
Årets festival byr på en virkelig Wonderful bioteknologiserie. Det er høyst sannsynlig at bioteknologien på et tidspunkt i fremtiden blir den største gamechangeren av alle, i vår teknologisk galloperende tid. Vi inviterte derfor Sigrid Bratlie til å være vår medredaktør til en serie om bioteknologiens kollosale muligheter og utfordringer.
Bioteknologi-serien tar plass hver kveld i Scene 1:
Torsdag 30. mai: Det bioteknologiske fremtidsmennesket?
Fredag 31. mai: Livet kan snart designes - hva når bioteknologi møter KI til syntetisk biologi?
Lørdag 1. juni: Genteknologi og global matsikkerhet - står Vesten i veien?
Gjennom fire milliarder år har evolusjonen optimalisert naturens egen programvare – DNA – og gitt opphav til et nesten ufattelig biologisk mangfold. Likevel er dette bare en skrape i overflaten av hva som teoretisk er mulig. Tvillingrevolusjonene genteknologi og kunstig intelligens lar oss nå effektivt dekode og programmere genetisk kode og dermed drive ekte biologisk design; såkalt syntetisk biologi. Dette vil kraftig akselerere utviklingen av nye medisiner, materialer og matprodukter, og gi oss innovative biologiske løsninger på større globale utfordringer innen blant annet naturforvaltning, karbonfiksering og smittevern. Vi kan også ta omfattende og grunnleggende kontroll over utviklingen av livet på jorda når vi kan utrydde arter, gjenopplive utdødde arter og designe liv fra scratch. Syntetisk biologi kan også medføre eksistensielle trusler mot mennesker og klode, særlig i form av biologiske våpen.
Innledning ved Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk (syntetisk biologi), strategisk rådgiver i Kreftforeningen (medisinsk bioteknologi) og prosjektleder i NCE Heidner Biocluster (genteknologi i bioøkonomi og matproduksjon). Sigrid har tidligere jobbet flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi, og hun har sittet i Genteknologiutvalget som leverte en NOU om lovregulering av genteknologi i 2023. I tillegg driver Sigrid mye kunnskapsformidling til allmennheten. Hun er særlig opptatt av hvordan bioteknologi kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling og bedre folkehelse, men også hvordan misbruk av teknologien kan medføre store trusler for mennesker og geopolitikk. Målet hennes er å fremme vitenskap som verktøy for bedre politikkutforming. Sigrid er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet – et arbeid hun ble tildelt Kongens gullmedalje for. Hun fikk også i 2023 Naturviterprisen for sitt arbeid med å spre kunnskap og skape debatt om bioteknologi.
I samtale med -
- Ishita Barua er lege og har doktorgrad i kunstig intelligens i medisin. Hun er en prisbelønnet AI-forsker og har vært gjesteforsker ved Harvard Medical School. Hun er også kåret til en av Norges 50 fremste Tech-kvinner. Høsten 2023 ga hun ut boken "Kunstig intelligens redder liv - AI er legenes nye superkrefter".
Moderator er Lena Lindgren
Boka «Fremtidsmennesket. Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg» er en del av årets lesesirkel inn mot Wonderful World. Delta her og forbered deg til et av festivalens hovedtema. Sjekk nettsida vår for mer informasjon om denne.