Helt siden Freuds oppdagelse av det ubevisste har psykoanalysen vært en viktig del av vår kulturhistorie. Dens revolusjonerende innsikter i psyken har påvirket kultur, litteratur og film, og bidratt til å tolke samfunnsendringer og forstå massenes psykologi. Idag er psykoanalysens viktigste innsikter allemannseie: vi forstår at vi ikke er «herre i eget hus», vi styres av ubevisste motivasjoner og har tabuområder og mørke understrømmer i vår psyke.

Men psykoanalysen har også høstet mye kritikk. Psykoanalytisk terapi er kostbar og langvarig, for intellektuell og lite effektiv, heter det, og det kan fort danne seg et usunt maktforhold mellom terapeut og klient. Dessuten er den spekulativ og uvitenskapelig - man får de svarene man leter etter. Nekter pasienten for at han har et ødipuskompleks, er det fordi han fortrenger det. Aksepterer han det, er det fordi han er blitt bevisst på det. Ødipuskompleks er det åkkesom.

Norge har vært et viktig land for psykoanalysen. Wilhelm Reich, en av de store innen bevegelsen, bodde i Norge på 30-tallet, og preget mange av våre store kulturpersonligheter fra Arnulf Øverland og Sigurd Hoel, og mange kom ut av orgonskapet i denne tiden.

I de siste tiårene har andre terapiformer blitt mer viktige. Biologiske forklaringsmodeller og kognitive terapier er tidens melodi, og diagnosesystemer med lange sjekklister for symptomer, med tilhørende medikamenter, har tatt mer over. Likefullt har psykoanalysen holdt stand, og ting kan tyde på at vi er i begynnelsen av en renessanse.

Vi legger psykoanalysen på analysebenken og spør: Hvilke verdifulle innsikter har psykoanalysen gitt, og hvilke er modne for historiens skraphaug? Hva er stoda for psykoanalysen anno 2024?

I panelet:

Siri Gullestad, professor emerita i klinisk psykologi og regnes som en nestor i norsk psykoanalyse. Gullestad har vært president av Norsk Psykoanalytisk forening samt ledet Klinikk for dynamisk psykoterapi ved Universitetet i Oslo i mange år. Hun har skrevet en rekke bøker og artikler, både faglige og mer populære. Den siste boken er Å begjære den du elsker (2021).

Håvard Friis Nilsen er historiker og professor i samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. Han er gjesteprofessor ved Sigmund Freud Universität i Wien og har bidratt i flere internasjonale antologier og tidsskrifter. Han har forelest om psykologiens historie i Wien, New York og Cambridge, og regelmessig for norske psykologer i regi av Norsk Psykologforening. Hans siste bok er den kritikerroste Du må ikke sove - Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge (2023).

Ole Jacob Madsen er er utdannet psykolog og filosof, og er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo. Han er opptatt av konsekvensene av at psykologien tar stadig større plass i samfunnet, noe han har drøftet i bøker som Den terapeutiske kultur (2010/2017), Det er innover vi må gå (2014) og Generasjon prestasjon (2018). Han er aktuell med boka Helsestasjonismen og andre essays (2024)