Hva er det som gjør at vi så lett lever oss inn i kunstens fiksjoner eller dataspillenes fiktive verdener? Hva er det som får oss til å oppsøke alternative rom for opplevelse, både virkelige og imaginære?

Vi mennesker har en trang til å ville oppleve og skape rom som avviker fra de vi vanligvis befinner oss i. Kanskje bidro dette til at våre fjerne forfedre i sin tid bega seg på vandring fra Afrika, og til at de ga deler av sine huler en spesiell status gjennom å dekorere veggene med malerier. I dag kan vi se de samme impulsene spille seg ut i vår umettelige appetitt på stadig nye reisemål, og i den energi vi bruker på å utforme nye arkitektoniske rom for å legge til rette for erfaringer av ulike slag. Vår higen etter nye rom begrenser seg imidlertid ikke til virkelige rom. En viktig motivasjon for aktiviteter som det å lese litteratur, se film, lytte til musikk og spille dataspill er den mulighet de gir for å kunne befinne seg i imaginære rom og verdener. I moderne debatter i filosofi og estetikk har slike opplevelser blitt karakterisert som «immersive».

I denne samtalen vil vi se nærmere på immersive opplevelser og hvilken verdi de har for oss. Vi vil konsentrere oss om to slags immersive rom: rom av den typen mange dataspill åpner opp for, og arkitektoniske rom. Ved første øyekast kan disse synes diametralt forskjellige, både hva karakter og verdi angår. Mens dataspillrommet er imaginært er det arkitektoniske virkelig. Og mens vi trer inn i dataspillets verden for å flykte fra den virkelige verden er vår motivasjon for å tre inn i arkitektoniske rom ofte å oppnå en rikere opplevelse av den faktiske virkeligheten. Men kanskje er det ikke så enkelt? Kanskje er det et element av virkelighet i dataspillets rom og et element av det imaginære i arkitektoniske rom? Kanskje representerer erfaringer av dataspillverdener en måte å berike erfaringen av den virkelige verden på?

Vi inviterer publikum til å komme og leve seg seg inn i verdien av innlevelse og opplevelsesrom her i det store opplevelsesrommet som Wonderful World på TOU helst skal være.

Innledning og ordstyring ved Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis i filosofi ved Handelshøgskolen ved UiS og leder av forskningsprosjektet «Understanding Immersion»

Paneldeltagere er:

- Siv Helen Stangeland, arkitekt, partner og creative director Helen & Hard

- Reinhard Kropf, arkitekt, partner og creative director Helen & Hard

- John Richard Sageng, filosof og forsker ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB