Since the 19th century, the concept of alienation has been central to critical diagnoses of the modern culture. It describes a sense of loss of meaning, of losing oneself in urban and industrial mass societies where interpersonal relationships, creativity and freedom erode.
Everything from the big city and mass culture via the mechanization of working life to the spread of bureaucracy has been described as alienating. The motif of alienation runs through modernist literature, from Knut Hamsun to Dag Solstad, and for a long time the concept played a key role in social critical thinking. But after the 1960s, this role has gradually weakened. Are we no longer alienated in our time?
The German-Swiss philosopher Rahel Jaeggi advocates reviving the concept of alienation and giving it new critical power in the face of today's society. She enters a critical dialogue with the ideological history of the critique of alienation, represented by, among others, Jean-Jacques Rousseau, Søren Kierkegaard, and Karl Marx, and shows how the critique is highly relevant for our own time. For Jaeggi, alienation is about a particular experience of loss of freedom, associated with our ability to pursue self-defined, meaningful goals. How can we regain this ability at a time when we experience distant and alien forces – complex information systems, financial markets, global supply chains, geopolitical great power games, ecological collapse – acting directly on our lives?
Rahel Jaeggi (b. 1967) is a Professor of Practical Philosophy at the Humboldt University in Berlin and is considered a continuation of critical theory in the tradition of the German Frankfurt School, with names such as Theodor W. Adorno, Herbert Marcuse, and Jürgen Habermas. Her book “Entfremdung” was recently published in Norwegian by the publisher H//O//F, translated by Regine Rørstad Torbjørnsen.
Host is Eirik Høyer Leivestad, philosopher, writer, translator, publishing editor H/O/F and researcher and lecturer at the Academy of Culture in Berlin
Siden 1800-tallet har begrepet fremmedgjøring stått sentralt i kritiske diagnoser av den moderne kulturen. Det beskriver en følelse av meningstap, av å miste seg selv i urbane og industrielle massesamfunn der mellommenneskelige relasjoner, kreativitet og frihet forvitrer.
Alt fra storbyen og massekulturen via arbeidslivets mekanisering til byråkratiets utbredelse er blitt beskrevet som fremmedgjørende. Fremmedgjøringsmotivet løper gjennom den modernistiske litteraturen, fra Knut Hamsun til Dag Solstad, og lenge spilte begrepet en viktig rolle i samfunnskritisk tenkning. Men etter 1960-tallet har denne rollen gradvis blitt svekket. Er vi ikke lenger fremmedgjorte i vår tid?
Den tysk-sveitsiske filosofen Rahel Jaeggi tar til orde for å gjenreise fremmedgjøringsbegrepet og gi det ny kritisk kraft i møte med dagens samfunn. Hun går i kritisk dialog med fremmedgjøringskritikkens idéhistorie, representert ved blant andre Jean-Jacques Rousseau, Søren Kierkegaard og Karl Marx, og viser hvordan kritikken er høyaktuell for vår egen tid. For Jaeggi handler fremmedgjøring om en bestemt opplevelse av frihetstap, forbundet med vår evne til å forfølge selvdefinerte, meningsfulle mål. Hvordan kan vi gjenvinne denne evnen i en tid der vi opplever at fjerne og fremmede krefter – komplekse informasjonssystemer, finansmarkeder, globale forsyningskjeder, geopolitiske stormaktspill, økologisk sammenbrudd – virker direkte inn på våre liv?
Rahel Jaeggi (f. 1967) er professor i praktisk filosofi ved Humboldt-universitetet i Berlin, og regnes som en viderefører av kritisk teori i tradisjonen fra den tyske Frankfurterskolen, med navn som Theodor W. Adorno, Herbert Marcuse og Jürgen Habermas. Hennes bok Fremmedgjøring ble nylig utgitt på norsk av forlaget H//O//F, oversatt av Regine Rørstad Torbjørnsen.
Programleder er Eirik Høyer Leivestad, filosof, forfatter, oversetter, forlagsredaktør H/O/F og forsker og foreleser ved Kulturakademiet i Berlin
Arrangementet foregår på engelsk!
