Tilbake til alle arrangementer

Hva lærte vi egentlig av Covid-19?

Koronapandemien ble en brutal vekker for verdenssamfunnet. Den viste at på tross av den rivende vitenskapelige og medisinske utvikling det siste århundret må vi fortsatt være på vakt for nye sykdommer. Selv om antibiotika har uskadeliggjort mange bakterieinfeksjoner og visse virus er nesten utryddet, er det til enhver tid epidemier som herjer ulike steder på kloden. Hiv og aids er fortsatt en stor utfordring, ebola var en stor trussel for noen år siden, den årlige influensaepidemien rammer opp til en halv million mennesker Norge årlig.

Men influensavirusets nære slektning SARS-COV-2 stengte hele verden ned. I månedsvis måtte vi holde oss informert av helsemyndighetene, som jevnlig la fram situasjonen og hvilke tiltak og forordninger som gjaldt. Mens de fleste fulgte forordningene, var en stor minoritet kritisk til myndighetenes råd og til vaksinene.

Nå, når pandemien er over (men covid-19-viruset sirkulerer fortsatt!), har vi anledning til å løfte blikket og reflektere. Hva var det som skjedde? Hva er et virus, en vaksine, en epidemi? Var vi godt nok forberedt, eller burde beredskapen vært større? Ble pandemien håndtert på rett måte? Hvilke ettervirkninger ser vi av viruset? Hvor farlig er viruset i dag, og bør vi fremdeles vaksinere oss? Hva kan vi gjøre for å være forberedt til neste gang?

Denne debatten følger opp Lars Kleppes foredraget Epidemiologi, virus og vaksiner.

I panelet:

Lars Kleppe er spesialist i infeksjonssykdommer og smittevernoverlege ved Stavanger Universitetssykehus. Han var en sentral aktør i Stavanger under Covid-19 pandemien, blant annet i forbindelse med smitteverntiltak i kommunen.

Audun Myskja er lege, forfatter og musiker. Han har arbeidet som spesialist i allmennmedisin, overlege og førsteamanuensis. Nå driver han Senter for Livshjelp som tilbyr både skolemedisin og alternativ behandling. Myskja har vunnet flere priser, inkl. Den norske legeforeningens Kvalitetspris.

Carl Tollef Solberg er lege, filosof og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk. Han er opptatt av grenseområdene mellom det medisinen og filosofien. Han vant Zapffe-prisen i 2022, og er tildelt ERC-stipend fra EU til å forske på grunnlagsspørsmål omkring døden og populasjonsetikk.

Ordstyrer:

Johanne Pontoppidan Tuxen er journalist i den danske avisen Information med fokus på vitenskapsjournalistikk. Hun har også vært freelance-journalist for Politiken i mange år. Hun er forfatter av boken «Naturvidenskaben genfortalt» (2021).

Forrige
Forrige
1. juni

Norske tillitspatologier - en kur

Neste
Neste
1. juni

Fremtidens kulturjournalistikk?