Utsetter den norske skolen barn for systematisk omsorgssvikt? Det temmelig krasse spørsmålet stiller Ole Martin Moen i boka Skolens omsorgssvikt (2023), og går langt i å svare ja.

Skole og utdanning er blitt et langt større del av barnas livsverden - fra 1990 har den totale undervisningstida i skolen økt med to år, spesielt i teoretiske fag som norsk og matematikk. Er det slik at “skolen er i ferd med å okkupere barns livsverden fullt og helt”, som psykolog Ole Jacob Madsen skrev i Morgenbladet? I så fall burde den kanskje ta konsekvensen av det og bli mer helhetlig. Gjør den det - eller forsømmes andre emosjonelle, fysiske og sosiale behov som barn har, som trygghet, frihet fra mobbing, følelse av mestring, ernæring?

Når skolen er en så vedvarende og omfattende del av barnas liv, kan konsekvensene bli en reell omsorgssvikt - særlig for de som ikke lykkes så godt sosialt eller faglig. Er det slik at skolen har en blind flekk i sin selvforståelse, at skolen i liten grad snakker om sin egen evne til å gi omsorg, men er mest opptatt av å avdekke omsorgssvikt i hjemmet? Og hvis det er slik at skolen svikter her, bør vi tenke helt nytt om skolens innhold og hva den skal være?

Innledning ved Ole Martin Moen (på link).

Ole Martin Moen er filosof og professor i etikk ved OsloMet. Han jobber som fagfilosof og har ph.d.-grad i filosofi fra Universitetet i Oslo fra 2013. Han er også utdannet lærer og har undervisningserfaring både fra skolen og lærerutdanningene. Han er aktiv i formidling og offentlig debatt og ga nylig ut Skolens omsorgssvikt (2023).

Charlotte Lunde er lege, journalist og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Hun har erfaring med leketerapi, har vært programleder for NRK barne-tv og har i samarbeid med Rådet for Psykisk Helse laget Pustepause, en app for å håndtere stress og angst. Lunde ga i 2022 ut boka Lek og læring i et nevroperspektiv: Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst sammen med nevrobiolog Per Brodal.

Maiken Marie Jordal er stipendiat ved Høgskulen i Volda med et prosjekt om arbeidet som gjøres i møte med barn som har høyt skolefravær. Hennes interesse for feltet oppstod gjennom egne erfaringer som mor til et barn som falt ut av grunnskolen. Hun er opptatt av hvordan logikkene som ligger nedfelt i dagens skolesystem og hjelpeapparat noen ganger bidrar til å skape og opprettholde problematikkene de er ment for å løse.

Ingunn Folgerø er lektor i nordisk med hovedfag fra UIB. Hun har bred erfaring fra utdanningsfeltet som lærer, lektor og rektor både i grunnskolen og på videregående skole. Folgerø har også vært fakultetsdirektør ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS, leder i Lærerprofesjonens etiske råd og medlem i NOKUTS sakkyndige komité for evaluering av lektorutdanningen. Hun har også vært nestleder i Brukerrop – Helsedirektoratets brukerorganisasjon for rus og psykisk helse. I dag jobber hun som kommunalsjef for oppvekst og kultur i Sola kommune.

Ordstyrer: Solveig Sandelson, journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad.